Meny
Bygde- og bysamlingen i Molde

Hammervollstua (flyttet til museet i 1928)

Hammervoll i Nesset kommune lå på nordsiden av Eidsvågbukta, vest for tettbebyggelsen i Eidsvåg, Nesset kommune. På andre siden av vågen ligger Nesset prestegard, der Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp. Hammervoll var nevnt som postgard i 1666, og garden har også vært presteenkesete for Nesset prestegjeld.

hammervoll2.jpghammervoll3.jpghammervollloa1.jpghammervoll_inne.jpghammervoll4.jpghammelvollstbburet.jpg

Den nordre delen av huset er ei årestue av ukjent alder. I 1822 ble årestua bygd på med sval, røykovnstue med tilstøtende langkammers og smårom. På loftet er det soverom, som får ly gjennom små blyinnfattede ruter i arkene mot øst. 

Røykovnstua som ble bygd til i 1822 hadde ljore i taket, i likhet med årestua. Røykovnen ble senere erstattet av en komfyr. Da huset ble gjenreist på Romsdalsmuseet ble det satt inn skorstein med peis i stedet.

Hammervollstua har stor kulturhistorisk interesse. Garden lå sentralt til i bygda, og så romslig som stua var, ble den det naturlige samlingssted før forsamlingshusenes tid. Her møttes foreningene til møter, her var det religiøse samlinger, ungdommen hadde dans og moro, og reisende kunstnere opptrådte her. Bl. a. har Thorvald Lammers (1841-1922) holdt konsert i Hammervollstua. Lammers var sanger, komponist og dirigent, og gjorde en stor innsats for å utbre kjennskapet til norsk folkemusikk.

Tradisjonen forteller at Bjørnstjerne Bjørnson i sin ungdom, da hans far var prest i bygda, ofte var med på sammenkomstene her. Selv har han fortalt at da han skrev Synnøve Solbakken, hadde han en lys, fager jente på Hammervoll i tankene. Bård Hammervold var en modell for Torbjørn Granlien, fortalte Bjørnson. Dette er grunnen til at stua ofte benevnes Synnøve Solbakkenstua.

l 1940 falt det flere sprengbornber øst for stua, og i langveggen sees stygge sår etter bombesplintene. På grunn av skadene måtte vinduene da skiftes ut.

Litteratur: Romsdalsmuseets årbok 1978.

Informasjon