Bud Museum - Ergan kystfort og Kystkulturutstilling

Bud Museum består av to deler. Ergan kystfort, som er et krigshistorisk museum bygget rundt tyskernes kystfort fra andre verdenskrig, og Kystkulturutstillingen som er en natur- og kulturhistorisk utstilling i modernisert bygg rett ved fortet. 

 

Ergan Kystfort er et krigshistorisk museum fra andre verdenskrig. Anlegget er et tysk krigsfort som er restaurert. Fortet ble bygget på Ergan i perioden 1941-1945 og omfatter anlegg i fjell med operasjonsrom, kommandosentral og forlegningsrom, Her er våpen, utrustning og tekniske installasjoner samt personlig utstyr. Utstillingen berører også de lokale krigsbegivenheter.

Kystkulturutstillingen viser livet langs kysten fra steinalder frem til i dag med utbyggingen av Ormen Lange som et høydepunkt. I to etasjer viser vi fiskeværet Buds historie og nyere kulturhistorie i regionen, undervannsarkeologi fra Hustadvika med vrakfunn og gassproduksjonen fra Ormen Lange. Man kan også se en film om Storeggaraset som formet kysten, og som har hatt innvirkning på bl.a Ormen Lange utbyggingen.

ERGAN KYSTFORT

Tyskerne kom til Bud og Ergan i begynnelsen av mai 1940. Planleggingav fortet ble gjort i løpet av kort tid og ble ikke endret siden. Marinen og hæren var ansvarlig for utbyggingen. I april 1941 ble Heereskustenartellrieabteilung 486, med sine selvstendige batterier, satt opp i Berlin. Ett av disse batteriene, Heereskustenbatterie 996, med sine 4 kanoner, ble fordelt til Bud.

Utbyggingen av fortet generelt begynte sent på våren 1941, men utbygging av tunneler og standplasser begynte noe senere. Kommandosentral, operasjonsrom etc. ble sprengt ut i fjell. Arbeidet med utbyggingen ble avsluttet i 1943. Fram mot krigens slutt fortsatte utbedringen av fortet, som nå
var en del av et omfattende forsvarssystem som gikk fra Petsamo til Spanskekysten. Propagandamessig ble dette kalt «Atlanterhavsvollen». Fra mai til november 1945 ble fortet demontert. Våpen og ammunisjon ble dumpet i havet, og brakkene med inventar solgt.

Atlanterhavsvollen
Artillerigruppe Møre hadde som hovedoppgave å forsvare Romsdalskysten mot angrep fra sjøsiden, og de omfattende festningsverkene utgjorde en liten del av et enormt kystforsvar. Norge hadde høyeste prioritet innen den tyske planen for forsvaret av Europa – «Festung Norwegen». Etter Lofot-raidet og Måløy-raidet
i desember 1941 regnet de tyske lederne med at de allierte trolig ville forsøke en stor landgang i Norge, kanskje i løpet av 1942. Våren 1942, etter at felttoget i Sovjetunionen hadde stoppet opp og USA hadde kommet med i verdenskrigen, innså Hitler at krigen ville bli langvarig. På dette tidspunktet startet utbyggingen av Atlanterhavsvollen der Festung Bud var 1 av ca 1500 forsvarsstillinger langs kysten fra Norges grense mot Sovjunionen i nord til den spanske grensen mot Frankrike i sør. Langs Norskekysten
ble det bygd i alt 293 kystfort der 72 var underlagt marinen og 221 tilhørte hæren. Planen med Atlanterhavsvollen gikk ut på at de enorme festningsverkene skulle erstatte store troppestyrker. Samtidig gav de monumentale betongkonstruksjonene et inntrykk av uovervinnelighet, og de skulle avskrekke fienden samtidig som de ville virke psykologisk oppbyggende på egne soldater og borgere. Fortene i Atlanterhavsvollen var et mye brukt motiv i nazistenes propaganda

Bemanning og kommandoforhold
Fortet var bemannet med normal oppsetning: 2 offiserer, 13 underoffiserer og 52 mansskap. I tillegg kom 20 infanterister, totalt ca 90 mann. For flyvarsling var det 8 soldater fra Luftnachrichtengruppe som var beordret til Ergan med varslingsoppgaver. Organisasjon Todt stor for utbyggingen av fortet med 40 mann
med Konstruksjons- og byggeoppdrag. For sjøvarsling hadde marinen et ukjent antall sambandspersonell fra Krigsmarinen som bemannet sjøvarslingsradaren i Kjeksa, som var en del av fortet. I skolehuset var det 110 polske fanger og på bedehuset 40 russiske fanger. (Bemanningen varierte fra 300-350 soldater). Disse var i arbeidsleier og bygget fortet under tysk overvåkning. Selv om kystbatteriet var et hærkystbatteri, var det kommandomessig underlagt «Sekommando Molde» når det gjalt operasjoner
mot sjømål. Under operasjoner på land, var batteriet underlagt sjefen for infanteridivisjonen som var stasjonert på Dombås.

Forholdet mellom sivilbefolkningen og okkupasjonsmakten
I 1942/43 satte okkupasjonsmakten i verk en omfattende rasering av bebyggelsen. 36 bolighus, 8 løer og sjøhus ble revet. Ødeleggelsene var ikke en terroraksjon, men gjort av militære hensyn. Likevel
var det en katastrofe for dem det gjaldt. Tyskernes rå behandling av krigsfangene vakte avsky i Bud, og
befolkningen hjalp fangene til tross for de skarpe reaksjonene de utsatte seg for. Begge disse forhold bidro til at motstanden økte. Befolkningen engasjerte seg i den sivile og militære motstand i: Kirkekampen, skolekampen og de kommunale myndigheters passive motstand mot «nyordningen».

Batteriet på Ergan var i kamp bare en gang og den lokale motstanden ble holdt innenfor de rammer som gjorde represalier overfor befolkningen unødvendige.

KYSTKULTURUTSTILLINGEN

Hovedgrep for utstillingen er to-delt, med tema fra over - og under vann, med gulvet mellom etasjene, som «innbilt» havflate. «Over vann» er perspektivet natur- og kulturhistorisk. I dette rommet blir utsikten nordvestover Hustadvika og kystlandskapet det viktigste. Formidlingen blir forsterket av stasjoner midt i rommet der besøkende kan sikte seg inn på kjente steder på Hustadvika og få mer informasjon om det man ser. I bakkant av rommet er det en stor monter med flere skjermer, som tar for seg den
lokale kystkulturen i ytre Romsdal, langs Hustadvika med vekt på f.eks. fiskerbonden, torske- og sildefiskeriene, klippfisk og tarebrenning. Den kulturhistoriske utstillingen som er rammen for den digitale
opplevelsen i 1. etasjen tar for seg fiskeværet Bud og omgivelsene fra 1600-tallet og frem til i dag. Denne delen av utstillingen er en tradisjonell museumsutstilling med gjenstander og objekter fra Bud og omegn – med fotomateriale og filmer i auditoriet med lokal tilknytning. Som besøkende blir man introdusert til utstillingene i huset, men man orienterer seg selv gjennom de ulike delene.

«Under vann», er utgangspunktet for det som vises marinarkeologi og maringeologi. Marinarkeologien er representert ved fortellingene om to skipsvrak på Hustadvika, der det ene funnet er gjort rett utenfor Bud og det andre fra Stoplene, litt lenger nord på Hustadvika. Vrakfunnene forteller om Hustadvika som en viktig og farlig havstrekning langs norskekysten. De forteller om handel og internasjonal kontakt, med andre ord om verden og romsdalskysten. Begge skipsvrakene representerer fremmede lands skuter på
veg til norske havner. Når det gjelder marinarkeologi dreier utstillingen seg om vår samtid; om gassfeltet og gassproduksjonen på Ormen-Lange, på ca. 1000 meter djup, om gassanlegget på Nyhamna på Gossen og den undersjøiske eksportrørledningen til England.

For begge temaene sin del, viser utstillingen på den ene side avansert norsk marin industriteknologi for å utvinne gass på ekstreme havdjup med krevende være- og klimaforhold, og på den andre siden marinarkeologene fra NTNU’s tilsvarende utfordringer for sitt arbeid når de skulle kartlegge og grave ut skipsvrak på stor dybde. Det var ikke foretatt marinarkeologiske undersøkelser på så store djup tidligere, noe som forutsatte utvikling av ny teknologi og arbeidsmetoder, akkurat som for arkeologene. I den lille filmsalen vil besøkende kunne få en introduksjon til Ormen Lange-utbyggingen med traseen for gass til England og det enorme tekniske løftet denne utbyggingen har vært for de involverte.

Den siste delen av utstillingen favner noe av kyststrekningens harde realiteter. Hustadvika er betraktet som en av Norges farligste havstrekninger, og nå som før skjer det ulykker i farvannet. Et av de mest kjente forlisene i nær tid var Rokta-ulykken. Det norske fraktefartøyet DS «Rokta» forliste i storm ved Gallerskjæra på Hustadvika på Romsdalskysten natt til 3. april 1938. På grunn av været og det urene farvannet, kunne et redningsforsøk først settes i gang etter et og et halvt døgn. Da ble 6 av et mannskap på 12 berget, men to av redningsmannskapet omkom under redningsaksjonen. Den langvarige redningsaksjonen ble utfyllende dekket i aviser og radio i Norge og utlandet. Utstillingen om forliset og den farlige kyststrekningen er spesielt beregnet på skoleungdom med tilhørende aktiviteter, men egner seg også for alminnelig besøkende.



Informasjon

Priser og åpningstider 2017

Voksen; 100,-

Pensjonister/studenter; 80,-

Barn 6-15 år; 50,-

Barn under 6 år i følge med voksen; gratis

Grunnskoleelever i Romsdal; gratis

Videregående og skoler utenfor Romsdal; 40,-

Grupper over 30 personer; 80,-                                                                                                                    

(full pris utenom sesong og åpningstid for alle avdelinger unntatt Krona, som har sesong hele året)

Skoler og barnehger i Romsdal: gratis. Se egen info om skole og barnahgetilbud med online booking.

Åpningstider 

19. juni - 13. aug: Man - søn kl. 10.00 - 17.00
Stengt helligdager.

Vi tar i mot grupper hele året utenom åpningstidene - ta kontakt! 

Bestillinger

Tlf. 915 10 526/71 20 24 60

Instagram

Laster inn innhold