Bud Kystmuseum

Frænbygd Snidbetning ...

Snebetningen frå Julsundet som står i Båthallen på kystmuseet

14. oktober: Første vinterdag, høstblot og vinternatt. Vinternettene, 13.10.–15.10., var i eldre tider regnet som starten på vinteren. Vinterdagen, 14.10., var den dagen da en snudde primstaven og leste langs den andre siden. Inndelingen av året i et sommerhalvår og et vinterhalvår går tilbake til den førkristne tidsregningen i Norge. Det ble holdt høstblot ved vinternettene (midt i oktober). Det var en offerfest for Frøy eller de såkalte disene. Slekt og venner ble innbudt til denne festen. Primstavmerket for 14. oktober var ofte en vott. I følge gamle kalenderskikker var det vanlig å strikke nye votter til årets vintersesong slik at de var ferdig til vinternettene. Votten skal også ha symbolisert en biskophanske; et bilde på pave Calixtus I. Det er knyttet flere skikker til vinterdagen som merkedag. Da var det blant annet vanlig å flytte for tjenestefolk på landet. Det samme gjaldt sommermål (14. april), en ordning som ble praktisert fram til første verdenskrig. Utenom disse dagene var det ikke lov å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Primstavmerket denne dagen var gjerne med en vott, et tre uten blader, bispelue som et mulig symbol for pave og seinere helgen Calixtus 1 (Callistus I) som i den katolske kirkekalenderen ble minnet med en festdag nettopp 14. oktober, dagen da han skal ha blitt gravlagt i år 222. Dagen har derfor også blitt kalt Calixtusdagen. Gamle værtegn, og folketro: Første vinterdag er en viktig merkedag for vinterværet. I store deler av Trøndelag kalte de derfor denne dagen for vinterspåmannen, siden den spår om vinterværet. Over hele landet gjelder denne regelen: Er det godt vær denne dagen, kan man vente en god vinter. Halvparten av Melkeveien fra nordøst spår om vinteren fra og med denne dag til og med Kyndelsmesse. Så mange klumper du kan telle i den – så mange ganger skal snøen falle om vinteren. I Numedal mente man at været fra denne natten og til jul vil gjenta seg fra sommernatt (14. april) til Jonsok. Nå kan en vente snøen, og i Telemark sier en: Vinternatt må du meg venta, Fyribod (28.10) kjem eg visst. Kjem eg ikkje før Helgemess då bøyer eg bar og kvist. I Odda får vi høre omtrent det samme: Vinternatt må de meg venta. Helgemess kjem eg visst, og kjem eg ikkje fyrr Mortensmess (11.11) så bøyer eg bar og kvist. Er det kaldt vær i Hordaland denne dagen, blir det mye snø til vinteren. Når vi nå har snudd primstaven til vintersiden, går den fra denne dagen til og med den 13. april. Denne inndelingen av året går langt tilbake i førkristen tid. Denne dagen og to dager fremover ble feiret som vinterblot i norrøn tid. Da ofret de ”til års og fridar” – for godt år og fred. ofringen har opplagt sammenheng med kalenderskiftet vinterdagen; nå snudde man primstaven over på vintersiden. Man skal forberede seg for vinter og kulde, all innhøsting og ved skal være i hus. Et gammelt ordspråk fra mange steder i landet sier derfor: Da skal alt være i hus, som føder mann og mus. Bjellene skal tas på hestene, slik at folk skal høre når den kommer – særlig i vintermørket. Hesten følger det forresten lykke med, så den skal du behandle godt. Det beste du kan møte på veien, er hest og kar, og jo mørkere hesten er, jo bedre er det. I Østerdalen har det alltid vært skikk å si ”jøssenam” (I Jesu navn) når man forlater hesten i stallen om kvelden, for ellers tar de underjordiske og bruker den om natten. Hvis det har skjedd, kommer du til en svett og utslitt hest om morgenen!

Rekonstruksjon av Bergen på 1300-tallet

Oppstart av Brunvoll Type Ka 142-156 hk 1950

Folkemøte med Atlanterhavsspelet i kveld 👍🏻

Bøker frå Anders O. Vestaviks forretning på Skjæret i Harøysund... Ka kjøpte dæm og kor mykje kosta det?

Værvarslinga frå Ergan er avsluttet for sesongen ...