300 års sykehushistorie

Fra Leprahospitalet i Molde til dagens høyteknologisk og moderne sykehus på Hjelset har det vært en rivende utvikling innen sykehusvesenet. På begynnelsen av 1700-tallet var Molde et lite ladested med noen hundre innbyggere.  Helsestellet på den tiden var svært dårlig, og forekomsten av spedalsk sykdom var særlig høy på Nord-Vestlandet og nøden var stor.  Amtmann Hans Nobel foreslo i 1708  for kongen å bygge et hospital og han avga selv tomt på Reknes til prosjektet, som ble vedtatt i 1713. Det var den spede starten på 300 års sykehushistorie i fylket vårt.

I 1736 ble hospitalet i tillegg pålagt å ha tilbud for sinnslidende. Lege kom først i 1740 og oppdrag om å behandle flere sykdommer som skjørbuk, syfilis og radesyke kom i 1794. Reknes Hospital satte imidlertid Molde tidlig på kartet over sjukehusbyer i Norge. Bergen, Molde og Trondheim hadde de store leprasjukehusene og institusjonene syntes også utenfor Norges grenser. Den berømte tyske patologen Rudolf Virchow  var en ruvende skikkelse i 1800-tallets medisin i Europa. Han besøkte Molde i 1859 for å studere Lepra. Reknes hospital ble gradvis utvidet. Da det ble behov for Amtsjukehus var det diskusjon om det skulle være tre sjukehus i fogderiene. Konklusjonen ble ett i Molde med 30 senger, i stedet for tre sjukehus i hver av byene med 20 senger hver. Begrunnelse var beliggenhet, økonomi og at lege ved Reknes Hospital også kunne fungere som lege ved Amtsjukehuset.

Edvard Kaurin var lege som ble ansatt ved Reknes Pleiestiftelse for spedalske i 1881. Han var allerede engasjert i «sykepleiesaken» og hadde startet en ettårig sykepleieskole mens han var distriktslege i Grong. I Molde fortsatte han sitt engasjement. Han arbeidet i Den Norske Legeforeningen og var med å etablere Norges første statlige Pleiestiftelse for Tuberkulose i 1897. Med «en fot» i Amtsjukehuset bygget han i tillegg opp tuberkulose-sanatoriet så det utviklet seg fra pleiestiftelse til sjukehus, med operasjoner og behandling.

Det var legeforeningen som i 1907 foreslo at det skulle bygges en institusjon for sinnslidende i området. Romsdal Amt fulgte opp og uten diskusjon om lokalisering og deling ble Opdøl gård på Hjelset enstemmig valgt som lokalisasjon. Bygget sto klart i 1913.

Flere organisasjoner ble etablert i begynnelsen av 1900-tallet: Norsk sykepleierforbund i 1912, Nasjonalforeningen mot tuberkulose for folkehelsen i 1910 , Bolsøy helselag 1912  og  Molde kvinners sanitetsforening i 1904. Dette ga etter hvert et mangfold av voksende helsetilbud til byens befolkning. Disse organisasjonene var en viktig drivkraft i å bygge opp kommunal helseomsorg, slik som hjemmesykepleie, smittevern og Symra Barnehjem. Sjukepleierskolen ble etablert i 1958 og ble slått sammen med distriktshøgskolen til Høgskolen i Molde i 1994.

Den første sjukehusstriden sto om ett eller tre amtsjukehus skulle bygges, med 20 senger hver. Konklusjonen ble bare ett i Molde, med 30 senger, av økonomiske, geografiske og faglige grunner. Da nytt fylkessjukehus skulle bygges seinere, etter Amtsjukehuset i Molde, var stemningen før 2. verdenskrig at det kun skulle være ett Fylkessjukehus i Møre og Romsdal, i Molde. Etter krigen snudde man og gikk inn for tre; Kristiansund, Ålesund og Molde, mens Volda ble Fylkessjukehus først i 1969. Da Karl Evang ville ha ett sentralsjukehus i hvert fylke, endte det i første omgang med to sentralsjukehus, i Molde og Ålesund, som delte sentralsjukehusfunksjoner. Etter at nye sjukehusplaner på nytt skulle legges etter Lundavang, fra 1983 og framover, blusset lokaliseringsstriden opp igjen. Ett eller flere sjukehus i fylket, samlokalisering av Kristiansund sykehus og Molde sjukehus og hvor skal dette Fellessjukehuset ligge. Nærmest Molde eller nærmest Kristiansund. Etter hvert landet man på at av økonomiske og faglige grunner talte mye for et Fellessjukehus mellom Molde og Kristiansund. Lokaliseringen på Hjelset ble til slutt bestemt med en politisk beslutning av statsråd Bent Høie, med begrunnelse i geografi, økonomi og forankret i et bredt fagmiljø i Molde.

Utstillingen er tilgjengelig i museet åpningstider og gjennom bestilling utenom for grupper.

Billettert utstilling. Se museets billettpriser.