Oddfed Tokles konfeksjonsfabrikk

Huset rommer foruten tilskjærerverksted og sysal med produksjonslinjer også utstilling av et eldre verkstedsmiljø, samt skomakerverksted. Sistnevnte var også en viktig næringsvei, og da Nordlandshandlerne dro nordover til fiskemottakene nordpå for å selge klær til fiskerne, var sjøstøvlene også med i salgskassen. 

Utstillingene viser også boligen, som er plassert i 2.etasje. Her bodde fabrikkeieren med sin familie. I 3.etasje er det innredet en hybel. "Sytausene" som kom fra bygder rundt eller ennå lengre unna, kunne bo på fabrikken mens de arbeidet der. 

I 2024 ferdigstilte vi to nye utstillingsrom. Opprinnelsen for konfeksjonseventyret i Romsdal var et resultat av flere sammenfallende omstendigheter. Ressursgrunnlag som var tilstrekkelig for at man hadde overskudd til produksjon utover hjemmebehovene, endringer i handelslovene, tekniske framskritt innenfor konfeksjonsbransjen og investeringsvillige personer med kapital og kompetanse. Disse forutsetningene ga grunnlag for en eventyrlig vekst innen næringen, ikke bare i Romsdal, men her ble bransjen spesielt utbredt. Dette ga grunnlag for Nordlandshandelen som ble viktig spesielt for Isfjordingen.

Etterhvert som den tekniske utviklingen skred frem ble bransjen industrialisert. Der det tidligere var vanlig med stykksøm, det vil si at en person ferdigstilte hele plagget eller store deler av det, ble kjedesøm nå vanlig. Et plagg vandret nedover sylinjen mellom spesialiserte maskiner og prosedyrer, til det var ferdig montert. En sømmerske hadde kanskje skjortekrager som eneste oppgave hver dag. Med det forsvant behovet for spesielt kvalifisert arbeidskraft i større grad, og sømlinjene ble dominert av kvinner. 

På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet var konfeksjonsindustrien i landet under stort press. Spesielt gjaldt dette tekstilproduksjonen, men også ferdigproduksjon av klær tapte terreng. Importen av lavpris ferdigvarer og råstoff økte. Første fra mindre industrialiserte land i Europa, som Spania og Portugal, senere ble importen fra østen en stor utfordring for de høye produksjonskostnadene Norge og andre industrialiserte land i Europa hadde. Selv om landets styresmakter intensiverte både rimelige lån til investeringer for effektivisering og penger direkte til lønnstilskudd for å bøte på problemet, ble presset på norsk teko-industri så stort at fabrikkene forsvant en etter en. Den andre nye utstillingen handler om dette og hvordan konfeksjonsindustrien globalt i dag er en av miljøverstingene og mulige scenarioer for fremtiden. 

På Konfeksjonsmuseet kan du også sy selv- det er satt opp to moderne sy-linjer, og gjennom innsamling av brukte klær og andre tekstiler, kan du sy deg et handlenett, hårstrikk eller andre produkter. 

Se under "Besøk oss" for de til enhver tid gjeldende åpningstider. Grupper er velkomne utenom åpningstid hele året på bestilling.